| 3. Teikneverktøya | ||
|---|---|---|
 |
Kapittel 13. Verktøy |  |
| 3. Teikneverktøya | ||
|---|---|---|
| |
Kapittel 13. Verktøy | |
Verktøykassa i GIMP inneheld tretten «teikneverktøy» som alle er grupperte nedst i verktøyvindauget (i normaloppsettet).
Felles for alle desse verktøya er at dei lagar penselstrøk når peikaren blir flytt rundt om på biletet. Fire av ddesse,
offører seg slik ein ventar av ein pensel. Blyanten, målarpenselen og luftpenselen høyrer til dei grunnleggande teikneverktøya, eller penselverktøya som dei er kalla her.
Dei andre verktøya bruker ein pensel for å gjere endringar i biletet på andre måtar enn det å teikne på det:
Fyll fyller biletet med farge eller mønsterelement.
Blandeverktøyet fyller biletet med fargeovergangar.
Viskelêret fjerner biletdelar
Kloneverktøyet kopierer frå eit mønsterelement eller eit bilete.
Perspektivkloning kopierer med forandra perspektiv.
Helbredverktøyet rettar opp småfeil.
Slør eller skjerp gjer nettopp dette: slører teikneområdet eller gjer det skarpare.
Gni ut smører fargane utover.
og Etterbelysning/avskygging gjer fargane mørkare eller lysare.
Teikneverktøya kjem til sin fulle rett først når du nyttar teiknebrett (digitaliseringsbord). Musa er i slike tilfelle bare ei dårleg nødløysing, som heller ikkje kan gjerast trykkfølsam slik teiknebrettet kan det.
I tillegg til dei meir vanlege «rett fram metodane», kan teikneverktøya også nyttast på ein automatisert måte ved å lage eit utval eller ein bane og deretter «streke opp» med eit av verktøya. Alle teikneverktøya, med alle tilgjengelege innstillingar, kan brukast til dette, også viskelêret og liknande «uvanlege» verktøy. Sjå nærare om dette i Del 3.17, «Strek opp utvalet».
Denne tasten har ein spesiell effekt på alle tastane unntatt på pennen. Held du nede Ctrl-tasten medan du bruker blyant, pensel, viskelêr eller utgniingsverktøyet, vil verktøyet gå over til å bli ein fargeplukkar som du kan bruke til å hente forgrunnsfarge (eller, dersom du brukar viskelêret: bakgrunnsfarge) frå biletet. Dersom kloneverktøyet er aktivt, vil klikket setje referansepunktet for dette. For slør/skjerp bytter Ctrl-tasten mellom modus for å gjere skarpare eller å sløra ut. For verktøyet avskygging/etterbelysning skifter Ctrl-tasten mellom desse to.
Denne har same effekten på alle teikneverktøya. Held du nede Shift-tasten vil verktøyet skifte til bare å kunne teikne rette linjer. Dette gjer du ved først å klikka på startpunktet og deretter trykke ned Shift-tasten. Så lenge du held denne tasten nede, vil du sjå ei rett linje mellom startpunktet og markøren. Klikkar du igjen, vil det nå bli teikna ei rett linje mellom dei to klikka. Du kan gjenta prosessen så mange gonger du ønskjer.
Held du nede begge desse tastane, vil det aktuelle verktøyet avsette ei avgrensa rett linje. Det tilsvarar å halde nede Shift-tasten åleine, men retninga på linja er avgrensa til å vere multiplar av 15º i høve til førre linja. Du kan bruke dette for å lage perfekte horisontale, vertikale eller diagonale linjer.
Dei innstillingane som er felles for fleire av teikneverktøya blir omtalte her. Innstillingar som gjeld spesielt for eitt eller noen få verktøy, blir omtalt saman med dei aktuelle verktøya.
Denne nedtrekkslista inneheld eit utval av metodar for å blanda saman fargar. På same måten som nemnd under dekkevne, kan det vere enklare å forstå verkemåten ved å tenke seg at penslane arbeider på eit biletlag over det du eigentleg arbeider på, og så kombinerer desse laga i ein modus som blir sett i dialogvindauget for det øvste laget. Dei ulike måtane å blanda saman laga på, kan gi opphav til mange spesialeffektar. Modusvalet er bare aktivt for dei verktøya som på ein eller annan måte legg farge til biletet, dvs. blyanten, målarpenselen, luftpenselen pennen og kloneverktøya. For dei andre verktøya er valet gråa ut. Du kan finne meir om ulike modus i Del 2, «Lagmodus»
I denne lista er noen modus spesielle og er nærare omtalte i Del 3.1.3, «Eksempel på ulike teiknemåtar» nedanfor.
Denne glidebrytaren bestemmer kor stor dekkevne verktøyet skal ha, altså kor gjennomsiktig strøket blir. Dette er kanskje lettare å forstå dersom ein tenker seg at glidebrytaren oppretter eit gjennomsiktig lag over det aktive laget og arbeider på dette. Det er faktisk fullt mogleg å gjere det slik også. Opprett eit gjennomsiktig lag over det aktive laget og reguler dekkevna med glidebrytaren i lagdialogvindauget. Brytaren for dekkevne kontrollerer «styrken» til alle teikneverktøya, ikkje bare dei som teiknar på det aktive laget. Verknaden på viskelêret kan vere litt forvirrande i og med at dess høgare dekkevna er dess meir gjennomsiktig er det.
Ein pensel tilsvarar i denne samanhengen spissen på teikneverktøyet. Altså kva slag avtrykk verktøyet skal gi. Du finn nærare omtale av desse i Del 6, «Penslar». Penslane er tilgjengelege for alle teikneverktøya unntatt fyllepennen, som brukar eit eige prosedyregenerert sett. Fargen på penselen blir bare sett når det er meiningsfullt, slik som for blyanten, målarpenselen og luftpenselen. For dei andre teikneverktøya betyr penselvalet bare noe når det gjeld intensiteten til verktøyet.
Med denne kan du bestemma nøyaktig kor brei penselen skal vere. Ved å bruke piltastane kan du endre i steg på ±0.01. Bruker du tastane Page-up og Page-Down vil forandringane bli ±0.05 for kvart trykk. Har du sett det opp slik i brukarinnstillingane (Del 9, «Å variere penselbreidda»), kan du også bruke musehjulet.
Ved hjelp av «Penseldynamikk» kan du bestemme ulike penselparametrar. Til vanleg i det minste storleik og dekkevne. Du kan velje ein eller fleire av tre val for penseldynamikken: trykk, fart og tilfeldig. Funksjonane er mest brukt for digitaliseringsbrett, men fart og tilfeldig verkar også på datamusa. Verktøyet «penn» er nå forbetra med omsyn til fartavhengig teikning.
Det er også lagt til eit nytt val i funksjonen strek opp bane. Strek opp bane og strek opp utval har nå ein kontrollboks der du kan emulere penseldynamikk når oppstrekinga blir gjort med eit teikneverktøy. Dette betyr at penseltrykket og farten varierar. Trykket byrjar på null og aukar jamnt til fullt trykk for deretter å gå tilbake til null trykk igjen. Farten er i byrjinga sakte, men aukar til full fart ved slutten av oppstrekinga.
Dei trykkfølsame funksjonane er bare aktuelle dersom du nyttar teiknebord eller andre manuelle digitaliseringsverktøy. Denne funksjonen gir deg høve til å bestemma kva for bruksområde for teikneverktøyet som skal bli påverka etter kor hardt du trykker nåla mot teiknebrettet. Vala du har er dekkevne, harde kantar, grad, storleik og farge. Du kan kombinera så mange du vil av desse. For kvart verktøy blir bare dei funksjonane som er aktuelle lista ut. Her finn du ein omtale av funksjonane:
Sjå ovanfor.
Gjeld bare for reiskap med diffuse avtrykk. Dess hardare du trykker, dess mørkare vil dei diffuse områda av avtrykket bli.
Dette valet gjeld for luftpenselen, penselen slør eller skjerp og utgnidingsverktøyet, altså dei verktøya som er tidsavhengige. Trykker du hardare på penselen, vil han arbeide raskare.
Dette valet er tilgjengeleg for alle trykkfølsame verktøya. Storleiken på penselen er i tilfelle avhengig av kor hardt du trykker på han.
Dette valet er tilgjengeleg for teikneverktøya blyant, målarpensel og luftpenselen dersom du hentar farge frå ein fargeovergang. Dess hardare trykk dess høgare i fargeovergangen blir fargen henta frå.
Gjer at fargen tonar gradvis ut langs den valde avstanden. Ved slutten av den valde avstanden, vil fargen vere heilt gjennomsiktig. Verknaden er lettast å sjå på målarverktøya, men gjeld faktisk for alle teikneverktøya. Dersom du nyttar teiknebrett, vil dette valet ikkje påverka effekten av penseltrykket.
Som du sikkert veit, er penselstroka eigentleg laga ved å avsetja penselavtrykka meir eller mindre tett etter kvarandre. Er avstanden liten, gir dette inntrykk av å vere ei kontinuerleg linje. Dersom du aktiverer «sitring», blir penselavtrykka ikkje avsett pent og pynteleg på linje, men spreidde litt tilfeldig utover innføre eit område bestemt av glidebrytaren .
Figur 13.41. Eksempel på bruk av «sitring»
Ovanfrå og nedover: utan sitring, sitring = 1, sitring = 4.
Dersom denne er aktivert, kan du male fleire gonger på same staden for å forsterka fargen. Dersom Aukande ikkje er aktiv, vil fargen bare bli så dekkande (mørk) som du har bestemt med innstillinga for dekkevne. Dette valet er tilgjengeleg for alle teikneverktøya unntatt dei som har «grad»-kontroll. Desse har denne effekten innebygd. Sjå også Del 2, «Lagmodus».
I staden for å nytte forgrunnsfargen, slik han kjem fram i fargeområdet i verktøyvindauget, kan du bruke farge frå ein fargeovergang. Dette gir fargar som vekslar gradvis langs penselstrøket. Sjå meir om dette i kapitlet om fargeovergangar.
Du kan velje mellom fleire ulike måtar å bruke fargeovergangane på:
Viser den aktive fargeovergangen. Klikkar du på denne, får du opp ein overgangsveljar der du kan hente andre overgangar.
Normalt blir fargane henta i fargeovergangen frå venstre mot høgre. Dersom det er kryssa av for 
, vil fargane bli henta frå venstre mot høgre.
Her kan du bestemme kor lang ein fargeovergang skal vere i biletet. Den vanlege måleeininga er pikslar, men du kan endre dette i nedtrekkslista.
Figur 13.43. Eksempel på verknaden av ulike gjentakingsmåtar. Fargeovergang: «Abstract 2».
Fargeovergang «Abstract 2»
Ingen
Sagtann
Triangulær
Dette valet bestemmer kva som skal gjerast dersom penselstrøket går lenger enn det som er spesifisert ovanfor. Det er tre alternativ:
Ingen betyr at fargen ved slutten av fargeovergangen blir brukt på resten av linja.
Sagtann gjer at fargeoverhangen blir repetert frå byrjinga. Dette vil ofte lage eit fargebrot.
Triangel betyr at fargeovergangen blir repetert reversert, dvs. sluttfargen blir startfarge osv.
Eksemplet viser noen av teiknemåtane brukte i GIMP
Figur 13.44. Eksempel på oppløys-modus
Teikning med luftpensel. Til venstre i normalmodus, til høgre i oppløysmodus.
Dersom dekkevna er mindre enn 100 %, vil penselstrøket i staden for å bestemma mengda av farge, finne ut om det skal vere farge eller ikkje farge. Dette er eit svært brukbart modus som kan gi fine stople-effektar.
Figur 13.45. Teikning i modus «oppløys»
I dette biletet er det teikna tre raude blyantstrekar på det himmelblå bakgrunnslaget utan alfakanal. Strekane er teikna med 100 %, 50 % og 25 % dekkevne. Strekane er meir eller mindre stopla.
Figur 13.46. Eksempel på lagmodus «bak»
Wilber over eit blått bakgrunnslag
Lagdialogen
Fyll med mønsterelement
Gjer at fargen bare blir synleg i gjennomsiktige område av laget. Dess meir gjennomsiktig området er, dess mørkare blir fargen. Teiknar du på eit heilt gjennomsiktig område, vil resultatet bli identisk med slik det blir i normalmodus. (Gjeld sjølvsagt bare dersom laget inneheld alfakanal).
I eksemplet er Wilber i det øvste laget omgitt av gjennomsikt. Det nedre laget er einsfarga lyseblått. Det blei brukt fyllverktøyet med Verkar på modus sett til «utval». Heile laget blei markert og fylt med eit mønsterelement.
Dette biletet har to lag der det øvre laget er det aktive. Tre raude blyantstrekar med 100 %, 50 % og 25 % dekkevne. Bare gjennomsiktige og delvis gjennomsiktige pikslar i laget blir farga.
Figur 13.47. Teikning i modus «Bak»
Frå venstre til høgre: Teikning med 100 %, 50 % og 25 % gjennomsikt
Figur 13.48. Eksempel på lagmodus «Slett farge»
Wilber over eit blått bakgrunnslag
Den kvite forgrunnsfargen er fjerna
Med denne innstillinga kan du gjere fargane meir eller mindre gjennomsiktige. Det verkar på same måten som filteret farge til alfa. Dersom laget du arbeider på ikkje støtter alfakanalen, vil modus slett farge vere det same som normalmodus.
I eksemplet er fargen i fyllverktøyet sett til kvit. Dei kvite partia i Wilber blei difor sletta og gjorde den blå bakgrunnen synleg.
Dette biletet har bare eitt lag, det himmelblå bakgrunnslaget. Tre loddrette blyantstrekar med:
same blåfargen som det blå feltet. Bare den blå fargen blir viska ut.
same raudfargen som det raude feltet. Bare den raude fargen blir viska ut.
same blåfargen som bakgrunnslaget. Bare denne blåfargen blir viska ut.
Den avanserte brukaren har kanskje interesse av å vite at teikneverktøya arbeider på eit «sub-oiksle-nivå» for å unngå takkete kantar og overgangar. Dette kan føre til at når du nyttar verktøy som skulle gitt harde kantar, som t.d. ein sirkulær pensel, kan oppleva at overgangane bare blir gradvis påverka. Dette vil normalt vere ein fordel, men er av og til ei ulempe, t.d. når du skal klippe ut noe eller arbeider på svært store forstørringar. Då er blyanten den rette reiskapen i og med at denne koplar ut sub-piksel-utjamninga og såleis gir harde kantar same kva pensel du bruker.
