2.2. Biletvindauget

GIMP user interface is available in two modes: single-window mode (default), and multi-windows mode that you can get unchecking the Windows>Single-Window Mode option.

Når du opnar GIMP utan eit ope bilete, ser biletvindauget ut til å vere borte i enkeltvindauge-modus. I multivindauge-modus er biletvindauget synleg, sjølv om det ikkje er noko bilete der.

Vi vil byrje med ei gjennomgåing av dei komponentane som er brukte i normalinnstillinga for eit vanleg biletvindauge. Nokre av desse komponentane kan fjernast ved å bruke vala i menyen Vis.

Figur 3.5. Biletvindauget i multi-vindauge-modus

Biletvindauget i multi-vindauge-modus

Figur 3.6. Biletarealet i enkeltvindauge-modus

Biletarealet i enkeltvindauge-modus

[Notat] Notat

Sjølv om det i enkelvindauge-modus ikkje er eit eige biletvindauge, vil vi likevel bruke nemninga «biletvindauget» om det området bietet er i.

  1. Title Bar: The Title Bar in an image window without an image displays GNU Image Manipulating Program. An image window with an image displays the image name and its specifications in the title bar according to the settings in Preference Dialog. The Title Bar is provided by the operating system, not by GIMP, so its appearance is likely to vary with the operating system, window manager, and/or theme.

    Dersom du har opna eit bilete i eit anna format enn xcf er dette biletet likevel eigentleg «importert» som ei xcf-fil. Originalnamnet vert vist i statuslinja i biletvindauget.

    Når eit bilete er endra, vert dette vist med ei stjerne (*) framføre tittelen.

  2. Biletmenyen. Like under tittellinja finn du biletmenyen (dersom du ikkje har vald å gjere han usynleg). Denne menyen gir deg tilgang til det meste du kan gjere med eit bilete. Du kan også få tilgang til biletmenyen ved å høgreklikka på biletet for å få opp lokalmenyen, [1] eller ved å venstreklikka på pilsymbolet i øvre, venstre hjørne dersom du finn dette enklare. Dette pilsymbolet vert kalla «menyknappen» og er omtalt nedanfor. Mange av menyfunksjonane kan også nåast frå tastaturet som snartastar ved, som oftast, å halde nede Alt-tasten og trykke den bokstaven som er understreka i menyen. Endeleg kan du også definera dine eigne snartastar dersom du opnar tastatursnarvegane i brukarinnstillingane.

  3. Menyknappen. Klikk på denne knappen for å få fram menyen som eige menyfelt. Er særleg aktuelt når du bruker fullskjerm modus. Du kan også få fram menyen når du treng han ved å trykke Shift+F10.

  4. Linjal: I normaloppsettet er det synlege linjalar over og til venstra for biletet. Dette for å vise koordinata til musepeikaren inne i biletet. Til vanleg viser linjalane biletpunkt (pikslar), men dette kan du endre. Sjå nedafor.

    One of the most important uses of rulers is to create guides. Click and drag a ruler into the image to create a guide. A guide is a line that helps you accurately position things—or verify that another line is truly horizontal or vertical. Using the Move tool, you can click and drag a guide. Drag a guide out of the image to delete it; you can always drag another guide into the image. You can even use multiple guides at the same time.

    I linjalområdet vert musepeikaren vist som to små pilspissar som peiker vassrett eller loddrett.

  5. Snarmaske av/på: Nede i venstre hjørne av biletvindauget finn du knappen for å veksle mellom snarmaske av eller på. Snarmaska vert brukt for å syne markerte område av eit bilete. Sjå Del 2.2.4, “Snarmaske” for nærare detaljar.

  6. Peikarkoordinat: Nede til venstre finn du koordinata for peikaren. I praksis er dette som oftast koordinata for musepeikaren dersom du bruker mus. Dersom peikaren kjem utanfor biletet, vert koordinata viste i grått. Måleeiningane er dei same som du har sett for linjalane.

  7. Måleeining: I normalsettinga vert det brukt pikslar (px) som måleeining på linjalane, men det kan av og til vere behov for andre måleeiningar. Du kan velje etter behov med denne menyen. (Merk at innstillingane i «Punkt for punkt» i Vis-menyen kan påverke måten biletet vert skalert på. Sjå Del 5.3, “Punkt for punkt” for nærare detaljar).

  8. Zoomknappen. Det finst mange måtar å forstørre eller forminske visninga av biletet på (zoome biletet), men denne knappen er oftast den enklaste. Du kan skrive inn forstørringsgraden i tekstbokse for meir nøyaktig kontroll med forstørringa.

  9. Statusområdet finn du nedst i biletvindauget. Normalt viser dette originalnamnet på bilet.xcf-fila og kor mykje minne biletet bruker. Du kan bruke RedigerBrukarinnstillingarBiletvindaugeTittel og status for å tilpassa kva informasjon som skal visast i statuslinja. Ved tidkrevande operasjonar viser statuslinja framgangen i operasjonen.

    [Notat] Notat

    Mengda av minne som biletet bruker er alltid mykje større enn filstorleiken. For eksempel vil eit 70 Kb .png-bilete bruke 246 Kb minneplass når det vert vist på skjermen. Dette kjem mellom anna av at ei .jpg-fil neste alltid er lagra i komprimert format medan biletet vert vist ukomprimert. Ei anna årsak er at GIMP lagar kopiar av biletet til bruk i angrekommandoen.

  10. Knappen Avbryt kan brukast til å bryte av tidkrevjande operasjonar. Denne knappen er ikkje alltid synleg.

    [Notat] Notat

    Nokre få programtillegg likar dårleg å verta avbrotne og demonsterar dette ved å øydeleggja biletet. Kanskje like greitt å la programmet gjere seg ferdig, og så bruke «angre» etterpå.

  11. Navigasjonskontroll. Denne knappen nede i høgre hjørnet gjer mest nytte for seg når du arbeider med store bilete eller store forstørringar. Klikkar du på denne, og held museknappen nede, vil du få fram ein miniatyr av det biletet du arbeider med. Dersom dette biletet er større enn skjermen, vil du også få fram ei ramme som viser det synlege utsnittet. Ved å flytte på ramma, kan du velje kva for eit biletutsnitt som skal synast i arbeidsvindauget. (Det finst også andre måtar å få fram navigasjonsvindauget på. Sjå Del 2.6, “Navigeringsdialogen”). Er maskinen din sett opp slik, kan du bruke den midtre museknappen eller musehjulet for å flytte deg rundt i biletet.

  12. Inaktiv ramme.Dette er det området som kjem fram mellom biletet og vindaugekanten når biletet er mindre enn biletvindauget. Du kan ikkje gjere noko direkte med dette området.

  13. Biletvisinga: Den viktigaste delen av biletvindauget er naturlegvis biletvisinga. Denne er plassert midt i vindauget, omgitt av ei prikkelinje som markerer yttergrensa for biletet. Resten av biletvindauget er nøytralt grått. Du kan endre storleiken på biletet på mange måtar, inklusive med zoom-knappen nemnd ovanfor.

  14. Biletet følgjer biletvindauget. Dersom dette valet ikkje er avkryssa, vil visinga av biletet vere uforandra sjølv om du forandrer vindaugestorleiken. Dersom du t.d. gjer biletvindauget større, vil du sjå meir av biletet. Er knappen trykt inn, vil biletet forandre storleik i høve til biletvindauget slik at omlag den same delen av biletet vert vist. Visinga av biletet vert forstørra eller forminska i same grad som vindauget.

[Tips] Tips

Dra og slepp eit bilete inn i verktøykassa frå ein filutforskar for å opne biletet i sitt eige biletvindauge, eller altså eigentleg si eige biletfane.

Når ei biletfil vert dradd og sleppt i lagdialogen, vert fila lagt til i biletet som eit nytt lag.

Biletstorleiken og storleiken på vindauget kan vere ulike. Du kan tilpassa biletet til vindauget, og omvendt, med snartastane



[1] Med Apple Macintosh og einknapps mus kan ein bruke Ctrl + museknappen i staden.