Alt i GIMP dreier seg om bilete. Eit bilete vil alltid samsvara med ei bestemt fil, for eksempel ei TIFF- eller JPEG-fil. Du kan også sjå på eit bilete som direkte tilhøyrande eit bestemt visingsvindauge, men dette er ikkje heilt rett fordi det er mogleg å ha same biletet i fleire vindauge. Det er derimot ikkje mogleg å vise fleire bilete i same vindauget eller at eit bilete ikkje har noe vindauge i det heile.

A GIMP image may be quite a complicated thing. Instead of thinking of it as something like a sheet of paper with a picture on it, you should think of it as more like a book, whose pages are called “layers” In addition to a stack of layers, a GIMP image may contain a selection mask, a set of channels, and a set of paths. In fact, GIMP provides a mechanism for attaching arbitrary pieces of data, called “parasites”, to an image.

In GIMP, it is possible to have many images open at the same time. If they are large, each image may use many megabytes of memory, but GIMP uses a sophisticated tile-based memory management system that allows it to handle even very large images gracefully. There are, however, limits, and having more memory available can help to improve the performance of the system.

Dersom du held fast på at eit bilete kan samaliknast med ei papirbunke der kvart lag er eit ark i bunka, kan det enklaste bilete bestå av bare eitt lag, altså tilsvarande eitt papirark. Til vanleg er likevel bileta bygd opp av mange, ofte fleire titals, lag. Laga kan gjerne vere gjennomsiktige, og dei treng heller ikkje dekke heile biletet. Når du ser på eit bilete, kan det såleis godt hende du ikkje bare ser topplaget, men også ei mengd ulike lag eller element frå mange lag.

In GIMP, Channels are the smallest units of subdivision in the stack of layers from which the image is constructed. Every Channel in a layer has exactly the same size as the layer it belongs to and consequently consists of the same pixels. Every pixel can be regarded as a container which can be filled with a value ranging from 0 to 255. The exact meaning of this value depends on the type of channel, e.g. in the RGB color model the value in the R-channel means the amount of red which is added to the colour of the different pixels, in the selection channel the value denotes how strongly the pixels are selected and in the alpha channel the values denote how transparent the corresponding pixels are.

Utvalsfunksjonane gjer det mogleg å arbeida på utvalde område av eit bilete. I utgangspunktet er heile biletet markert som eit utval. Dette blir til vanleg vist som ei prikkelinje som flytter seg rundt bilete (dei berømmelege “marsjerande maura”). Har du markert eit mindre område av biletet, vil dei marsjerande maura vise grensa mellom det utvalde partiet og resten av biletet. Denne grensa er eigentleg ikkje ei “alt eller ingenting” grense, men ein gradvis overgang mellom markert og umarkert område. Overgangen er representert med ein fullverdig gråskalakanal der prikkelinja viser konturen ved 50 %-nivået. Du kan likevel visualisera utvalskanalen med alle sine glansfulle detaljar ved å trykka knappen Snarmaske.

A large component of learning how to use GIMP effectively is acquiring the art of making good selections—selections that contain exactly what you need and nothing more. Because selection-handling is so centrally important, GIMP gives you a large number of tools for doing it: an assortment of selection-making tools, a menu of selection operations, and the ability to switch to Quick Mask mode, in which you can treat the selection channel as though it were a color channel, thereby “painting the selection”.

Når du gjer feil, kan du til vanleg angre dei, det vil seia at du kan føre biletet tilbake til slik det var før du gjorde feilen. Nesten alt du gjer med eit bilete kan angrast. Du kan til og med, til vanleg, angre bakover i fleire steg. Dette er mogleg fordi GIMP registrerer alt du gjer med biletet i ein eigen angrelogg. Denne angreloggen bruker minne, så du kan ikkje angra i det uendelege. Noen funksjonar bruker lite minne slik at du kan gjere mange endringar før dei første blir sletta, medan andre bruker opp det som måtte finnast av ledig minne før du eigentleg har fått sukk for deg. Du kan bestemme kor mykje minneplass GIMP skal setje av til angreminnet for kvart bilete, men du bør minst ha såpass mykje at du kan angra dei 2 – 3 siste endringane. (Den viktigaste hendinga som ikkje kan angrast, er å lukke biletet. Dersom du har gjort endringar i biletet, vil du difor alltid få spørsmål om du verkeleg ønskjer å lukke det.)

Many, probably most, of the things you do to an image in GIMP are done by the GIMP application itself. However, GIMP also makes extensive use of “plug-ins”, which are external programs that interact very closely with GIMP, and are capable of manipulating images and other GIMP objects in very sophisticated ways. Many important plug-ins come packaged together with GIMP, but there are also many available by other means. In fact, writing plug-ins (and scripts) is the easiest way for people not on the GIMP development team to add new capabilities to GIMP.

All of the commands in the Filters menu, and a substantial number of commands in other menus, are actually implemented as plug-ins.

In addition to plug-ins, which are programs written in the C language, GIMP can also make use of scripts. The largest number of existing scripts are written in a language called Script-Fu, which is unique to GIMP (for those who care, it is a dialect of the Lisp-like language called Scheme). It is also possible to write GIMP scripts in Python or Perl. These languages are more flexible and powerful than Script-Fu; their disadvantage is that they depend on software that does not automatically come packaged with GIMP, so they are not guaranteed to work correctly in every GIMP installation.